Ta deg tid til å lese historien om Alma Halse

Det står ofte ildsjeler bak store prestasjoner. Vår egen ildsjel var Alma Halse, en sosial entreprenør som tok ansvar for svake grupper i Alta-samfunnet i nesten 40 år. Fra henne har vi arvet selve visjonen vår; Engasjert omsorg.

Da Alma Halse kom fra Møre til Alta som evangelist i 1933, ble hun bokstavelig talt kastet på dør. Som kvinne hadde hun ingen rett til å forkynne Guds ord, og som pinsevenn kom hun i tillegg med vranglære. 36 år senere lå Alma for døden i sitt hjem i Bossekop. Da møtte de opp – alle de fremste blant Altas menn, for å ta et siste farvel med den samme Alma. Hva hadde skjedd i mellomtiden?

Sosial gründer og nettverksbygger

Gjennom sitt korte liv rakk Alma å gi omsorgstilbud til utrolig mange mennesker gjennom å bygge opp Betania. Det krevde livslang personlig innsats sammen med medarbeidere som ga alt av sin tid og krefter. I tillegg bygde hun også et kontaktnett over hele landet med menigheter og enkeltpersoner. Alma Halse klarte å bli en av Nord-Norges største sosiale gründere.

– Skulle jeg tale Guds ord, så måtte jeg praktisere det

Man kan undres over hva som er motivasjonen til et menneske som bruker all sin tid til å hjelpe andre. Kanskje ga hun svaret selv:
En gang fikk hun beskjed fra legen sin: «Alma Halse, De er alvorlig syk. Hjertet ditt vokser, og det er farlig for deg». Hvorpå Alma repliserte «Jeg vil så mye heller dø med et hjerte som er for stort, enn å dø med et lite hjerte».
Det var dette som var hennes motivasjon, hennes glød og oppdrag. Alma ga Gud æren for alt, og hun kjente en forpliktelse til å omsette sin gudsforståelse til nestekjærlighet. Da NRK intervjuet henne våren 1969, like før hun døde, ble hun spurt om bakgrunnen for arbeidet i Alta. Og svaret var: «Skulle jeg tale Guds ord, så måtte jeg praktisere det, og ikke bare tale det.»

Jeg vil meget heller dø med et hjerte som er for stort – enn å dø med et som er for lite…

Tøff dame utenpå det store hjertet

Da vinterkrigen herjet i Finland høsten 1939, strømmet finske flyktninger over til Norge, og Alma tok imot barn og mødre som fant veien til Alta. Men tyskerne ville okkupere Betanias bygg og bruke det til administrasjonsbygg. Alma gikk i forhandlinger med Wehrmacht. Hun skulle huse foreldreløse og nødstedte og hadde slett ikke et eneste rom å avse. Det endte med at tyske soldater fikk leie badstuen i kjelleren. Aller nådigst, og mot betaling.

Alma Halse tok store utfordringer på strak arm

Vinteren 1945 ble alle bygninger i Alta brent, så nær som noen få kirker. Branntomtene rakk så vidt å bli kalde før Alma Halse innledet forhandlinger med entreprenørfirmaet Norges hus i Oslo om gjenreisning av Betania. Allerede sommeren 1946 sto det nye Betania ferdig, faktisk som det første offentlige bygget i Finnmark etter krigen.
Samtidig fikk hun i gang en avtale med myndighetene om å etablere statlig folkekjøkken på Betania. Slik fikk mange tusen gjenreisere ly og mat på sin reise hjem. Dette pågikk over flere år, og på det meste ble det laget mat til 300 mennesker om dagen.
Sommeren 1946 satte hun også opp egen båt fra Narvik til Finnmark for å hjelpe mange flyttsame-familier som var evakuert, slik at de kom seg hjem.
Da privathusbyggingen kom i gang etter krigen, oppdaget Alma at folks behov ikke stemte overens med Husbankens regler for tilskudd. I 1948 reiste hun til Oslo på eget initiativ. Her gikk hun i forhandlinger med Husbanken om å få lempet på tilskuddsreglene for Finnmarks befolkning.

Alma Halse hadde et stort
hjerte for samene.

Blant landets første omsorgsboliger

Alma Halse vekslet mellom å engasjere seg for enkeltmennesker og å ta tak i store utfordringer i samfunnet. Da hun døde i 1969, var hun godt i gang med det som må regnes som en av landets første omsorgsboliger. Hun hadde en drøm om å flytte eldre som kunne klare seg selv med litt tilsyn, ut av institusjoner. Og like etter hennes bortgang stod åtte omsorgsleiligheter klare på Betania-området slik Alma hadde drømt om.

Arven etter Alma

Dagens visjon til Betania lyder Engasjert omsorg. Det skal være vår drivkraft. Det ligger bak arbeidet som hver enkelt ansatt gjør, og det skal merkes blant alle dem som bruker våre tjenester. Det er selve arven etter Alma Halse.